Ofte stilte spørsmål

Ofte gir foreldrene i barnehagen gaver til de ansatte i fellesskap. Dette blir som regel organisert av FAU i barnehagen. Men hva om du har lyst til å gi noe selv også? Mangeårig pedagogisk leder i barnehage og seniorrådgiver i FUB, Beate Darrud, sier dette om temaet: “Vi opplevde at mange av foreldre ikke var sikre på om det var greit å gi en gave til de ansatte ved jul, sommer eller når barnet har siste dag i barnehagen. Barnehageansatte synes selvfølgelig det er hyggelig med liten oppmerksomhet som takk, men det er viktig å huske på at mange kommuner og barnehager har et reglement for hva slags gaver ansatte har lov til å ta imot, disse er ofte begrenset til et beløp. Det kan derfor være lurt å sjekke ut dette før man går til innkjøp av gaver. Men det er stort sett ingen regel om at dette ikke er lov.

Dersom det er flertall for det i foreldrerådet, er det ikke noe i veien for å gi en pengegave/annen gave til barnehagen. Hva barnehagen ønsker å bruke pengegaven til, kan enten diskuteres og avgjøres i foreldrerådet, samarbeidsutvalget eller i samarbeid med de ansatte i barnehagen.

Barnehageeier har ikke lov til å stenge barnehagen utover feriestengte dager og planleggingsdager, og når barnehagen har planleggingsdager og ferie skal komme klart fram av barnehagens vedtekter. Vedtektene er en skriftlig avtale mellom barnehageeier og foreldrene, og kan leses på barnehagens nettsider.

Dersom barnehagen ønsker å innføre nye bestemmelser rundt stenging av barnehagen og dette ikke er vedtektsfestet, skal forslaget forelegges foreldrene jamfør barnehageloven paragraf 4; Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

Dersom foreldrene ønsker å påvirke barnehagens åpningstid, bør dette meldes inn som en sak til barnehagens Samarbeidsutvalg (SU). Forslaget bør sendes inn skriftlig med en begrunnelse, og bør være et ønske og behov fra flere foreldre. Hvor mange foreldre dette bør utgjøre sier loven ingenting om, men dette vil mest sannsynlig fremkomme av barnehagens vedtekter. Dersom vedtektene ikke beskriver forholdet, kan styrer eller barnehagens eier informere om dette.

Saken behandles i barnehagens samarbeidsutvalg og forslaget fra samarbeidsutvalget fremmes deretter for barnehageeier. I kommunale barnehager er det kommunestyret som behandler og vedtar slike saker, i private barnehager er det styret.

Det er vanlig at barnehagen informerer om planlagt stengning av barnehagen i starten av barnehageåret og for hele barnehageåret, i form av en helårsplan som foreldrene får tilsendt. Det er også vanlig at barnehagens vedtekter opplyser om dette. Vedtektene til din barnehage kan du finne på barnehagens nettsider.

Det er ingenting i barnehageloven som sier at barnehagen skal være stengt på sommeren eller i fellesferien, men det mest vanlige er at barnehagen stenger i juli. Det er også vanlig at barnehagen er stengt ved juletider og helligdagene i påsken. Når barnehagen din er stengt er regulert av vedtektene til de enkelte barnehagene, som er en signert kontrakt mellom barnehageeierne og foreldrene. Og så lenge foreldrebetalingen er justert i forhold til åpningstidene, er bestemmelser om feriestengt barnehage i orden.

Er det helsemessige utfordringer som gjør at barnet ditt helst ikke bør være ute i barnehagen, for eksempel ved allergi?

Barnehageloven paragraf 37 sier at barn med nedsatt funksjonsevne (og det må da vurderes om ditt barn blir definert som dette) skal få et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud av kommunen. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen og i vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Om dette ikke vil være gjeldende for ditt barn vil de fleste barnehager strekke seg langt for å tilrettelegge for en best mulig barnehagehverdag for alle barna. Det vil være en god ide å ta kontakt med barnehagen for å se på muligheter.

• Kan de voksne i barnehagen få opplæring i å ta løpende vurderinger av om barnet kan være ute den dagen eller ikke?
• Kan barnet være inne sammen med en annen avdeling i tiden mens de andre barna er ute?
• Kan barnet være sistemann ut og førstemann inn?

Dersom dere ikke finner fram til en løsning ved ordinært samarbeid med barnehagen, kan dere involvere helsetjenesten i kommunen/spesialist for å få tilstanden vurdert i forhold til barnehageloven paragraf 37 og få hjelp til å vite hva dere har rett på. Ta kontakt med barnehagen så kan de videreformidle hvem dere skal kontakte, og hvordan dere eller barnehagen kan søke om ressurser til tilrettelegging for barnet i barnehagen.

Barnehageloven paragraf 12 sier: ”Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.”

Kommunen kan oppfylle rett til barnehageplass på tre måter:

1. Barnet får sitt første ønske oppfylt.
2. Barnet får sitt andre ønske oppfylt.
3. Barnet får tilbud om annen barnehage, men som likevel er i samsvar med paragraf 12.

Dersom foreldre ikke har fått første eller andre krav oppfylt kan det kreves en begrunnelse. Denne begrunnelsen kan også gis sammen med avslaget. Det er kun ved avslag på barnehageplass at foreldrene kan sende inn klage, eller dersom de har fått barnehageplass i en annen barnehage enn de hadde på prioriteringslisten.

Det er viktig å være klar over at dersom foreldrene takker nei, har de ikke rett til nytt tilbud. Det er heller ikke grunnlag for å klage når foreldrene har fått tildelt plass og de har mottatt begrunnelse.

Barnehager er ulike både i utforming og aktiviteter som tilbys. Dagens barnehager varierer både i eierform, størrelse, utforming og profil, men alle offentlig godkjente barnehager skal og må følge barnehageloven og dens forskrifter.

Barnehagebetalingen er regulert av loven med en maksimalsats. Maksimalgrense for foreldrebetaling sier at foreldrebetaling for en plass i barnehage ikke skal settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kommer i tillegg. Barnehagen kan ta ekstrabetaling for tilleggstilbud og -ytelser, men disse skal være frivillige og komme utenom makssatsen.

Dersom foreldre eller andre mener at en barnehage ikke innfrir kravene til forventet kvalitet og/eller ikke gir det tilbudet som er pålagt dem gjennom lov og forskrifter, kan dette meldes til barnehagens ledelse via f.eks. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget (SU). Når man ikke fram på denne måten, kan barnehagemyndigheten i barnehagens kommune kontaktes.

Hva din barnehage tilbyr mer spesifikt (åpningstider, opptakskriterier, planleggingsdager, foreldrebetaling etc.) står i barnehageeier sine vedtekter på barnehagens nettsider. Barnehagens vedtekter godkjennes og signeres av foreldre ved oppstart i barnehage.

Alle barnehager er forskjellige, både inne og ute, men det stilles krav til at barnehagens uteområder skal ha en kvalitet som står til barnas behov. Barnehagelovens paragraf 10 sier konkret at: “barnehagens fysiske rammer, dvs lokaler og uteområder må være egnet for barnehagedrift. Uteområder må utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring om omsorg. Det står også i merknaden til loven: «Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og som samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold.»

Dersom barnehagens krav til f.eks. uteområdet ikke står i forhold til lovens og forskriftens krav, må dette meldes inn til barnehagens ledelse eller til kommunen hvor barnehagen ligger.

En familiebarnehage er en barnehage med få barn og som har oppholdssted i et privat hjem. Familiebarnehagene har ikke krav om pedagogisk bemanning, den som har ansvaret for barna er en familiebarnehageassistent som skal motta veiledning av en barnehagelærer. Hjemmene som barnehagen driftes i skal kvalitetssikres og godkjennes av kommunen.

Forskriften om familiebarnehager sier om antall barn i familiebarnehager at: “et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er til stede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år som er til stede samtidig. Er flertallet av barna under tre år, må antall reduseres. Bemanningen må være forsvarlig i forhold til barnas alder og forutsetninger.”

Bemanningen i barnehagen er regulert i barnehageloven paragraf 18; “Bemanningen må være tilstrekkelig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.” Barnehageeieren har ansvar for at barnehagens bemanning og samlede kompetanse er tilstrekkelig til at loven og rammeplanens krav blir oppfylt. Kommunen som barnehagemyndighet har som ansvar å påse at barn får gode utvikling- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Dersom foreldrene opplever at barna i barnehagen ikke får det pedagogiske tilbudet rammeplanen for barnehager legger opp til på grunn av manglende bemanning, så er det sannsynlig at bemanningen ikke er tilstrekkelig. Dersom ditt barn, etter sakkyndig vurdering, har fått enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det i dette vedtaket stå hva denne hjelpen skal bestå i og om det er personell ut over grunnbemanningen som skal gi denne hjelpen.

Les mer om barn med særskilte behov her

Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning skal det være minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Den pedagogiske lederen i barnehagen har et helhetlig ansvar for planlegging av barnehagedagen i samsvar med rammeplanen, og innebærer omsorg for det enkelte barn, utvikling av det pedagogiske miljøet for barna, samarbeid med foreldrene og veiledning av det øvrige personalet. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år om gangen, slik at en person som ikke oppfyller utdanningskravet kan jobbe som pedagogisk leder.

Antall pedagogiske ledere i forhold til antall barn gjelder for barnehagens totale bemanning sett i forhold til det totale antall plasser i barnehagen. Dette er uavhengig av organiseringen i løpet av dagen, de ulike dagene eller om barna er sammen i aldershomogene grupper.

I de tilfellene der foreldrene betaler kostpenger til barnehagen må det kunne forventes at barnehagen kjøper inn og dekker mat og drikke til barn som har en type matintoleranse. Dersom barnehagen ikke praktiserer dette, kan ikke barnehagen kreve kostpenger fra foreldre som medbringer egen mat og drikke til barnet sitt. Slik alternativ mat og drikke kan ofte ha en høyere kostnad enn ordinære matvarer, men dette bør ikke være et hinder for at barnehagen foretar innkjøpene av dette. Skulle innkjøp av alternativ mat og drikke føre til økonomiske utfordringer for barnehagen, må barnehagen i dialog med barnehageeier finne en løsning på dette. Eventuelt kan temaet bringes opp til diskusjon i barnehagens samarbeidsutvalg (SU).

De fleste barnehager har inntil fem planleggingsdager i året, og holder derfor stengt disse dagene. Planleggingsdagene er regulert i de ansattes tariffavtaler og myndighetene forutsetter at barnehagene har målrettet kompetanseutvikling for de ansatte.

Et heldagstilbud er definert som avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer. Utover dette sier verken forskriften eller tilhørende merknader noe mer om feriestengt eller åpningstider. Dette er heller ikke nærmere regulert i rundskriv eller lignende fra Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet. Det er først dersom barnehagen er stengt utover det som er fastsatt i vedtektene at foreldrene kan kreve reduksjon i betalingen. For eksempel dersom barnehagen er stengt på grunn av streik.

Det skal ikke betales for pålagt ferie i barnehagen. De aller fleste barnehager i Norge, både kommunale og private, pålegger foreldrene å ta sitt barn ut i fire uker ferie i løpet av et barnehageår. Disse fire ukene skal være betalingsfrie, det er også derfor mange barnehageeiere praktiserer 11 måneder betaling og en måneds betalingsfri.

Når din barnehage har stengt i forbindelse med ferie, står spesifisert i vedtektene til barnehagen. Barnehagens vedtekter skal etter barnehageloven paragraf 7 ha bestemmelser om blant annet barnehagens åpningstider og oppholdstid for barnet. Dette omfatter også eventuelle feriestengte perioder og andre stengte dager i forbindelse med kurs og planlegging, jul, påske, sommer osv. Vedtektene til din barnehage står på barnehagen sine nettsider.

Mange barnehager gjennomfører dugnad en eller flere ganger i året og baserer dette på deltakelse av foreldrene. På dugnad i barnehagen, som gjerne er på våren, kan man få oppgaver som å rydde i uteleker, male gjerde, luke i blomsterbed eller fylle på ny sand i sandkassen. Noen barnehager ilegger foreldre som ikke dukker opp til dugnad en bot. Om dette er slik i din barnehage, og i så fall hvor mye, står beskrevet i vedtektene til barnehagen som ligger på barnehagen sine nettsider.

De aller fleste barnehager i Norge, både kommunale og private, pålegger foreldrene å ta sitt barn ut i fire uker ferie i løpet av et barnehageår. Disse fire ukene skal være betalingsfrie, det er også derfor mange barnehageeiere praktiserer 11 måneder betaling og en måneds betalingsfri, i de aller fleste barnehager er juli betalingsfri måned. Det skal altså ikke betales for pålagt ferie i barnehagen.

Barnehagens eier kan ikke ta høyere sats enn makssats, med noen få unntak:

1) at barnehagen sliter økonomisk og står i fare for å bli lagt ned

2) at kvaliteten på tilbudet vil rammes.

Før barnehagesatsen eventuelt kan settes høyere enn makssats, må saken behandles i foreldrerådet. Foreldrerådet i en barnehage består av alle foreldre med et barnehagetilbud. Det må være flertall for en økning i barnehagebetalingen i foreldrerådet. Det hender også at barnehagen gir spesielle aktiviteter som kommer i tillegg til det ordinære barnehagetilbudet. Ved slike tilfeller kan det komme ekstra kostnader.

I forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 1 står det at utgifter for kost kan komme i tillegg til makssatsen. Kostprisen i barnehage skal ikke overstige de faktiske utgiftene barnehagen har for mat og drikke til barna. Dersom barnehagen har en egen kjøkkenassistent, kan lønnsutgiftene til denne tas med i beregningen.

Hva dekker betalingen?

Hva barna spiser i barnehagen er opp til hver enkelt barnehage, og prisen blir deretter. Det som er mest vanlig er at det blir servert brødmat, knekkebrød, korn og frukt tre ganger daglig, men ofte har barnehager også varmmat en eller flere ganger i uken.

Helsedepartementet har laget en “nasjonal faglig retningslinje” om mat i barnehagen, som de fleste barnehager forholder seg til, med råd om hva mat i barnehage bør inneholde:

• Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat.
• Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter.
• Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag.
• Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig.
• Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås.
• Spisemiljøet i barnehagen skal fremme helse, mat- og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet.
• Barnehagen skal ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider.
• Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt.

Det er ingen bestemmelser i barnehageloven eller tilhørende forskrifter som regulerer barnehageeiers plikt til å varsle om prisendring eller -økning. Forhold rundt prisjustering og betaling skal imidlertid være regulert i barnehagens vedtekter. I vedtektene bør det stå noe om at foreldrebetalingen skal følge vedtatte maksprissatser og noe om tidspunktet for reguleringen. Er det for eksempel sagt i vedtektene at foreldrebetalingen følger maksprissatsene og at prisregulering skjer med virkning fra 1. januar hvert år, er det ikke nødvendig med særskilt forhåndsvarsel. Dette har sammenheng med at barnehagens vedtekter er en del av avtalen mellom foreldrene og barnehageeier.

På en barnehageavdeling har pedagogisk leder vært sykemeldt hele barnehageåret. Avdelingen blir nå drevet av en assistent og to barne-og ungdomsarbeidere. De er flinke og gode med barna, men har ikke pedagogutdanning. Er dette lov?

Barnehageloven stiller krav om at pedagogisk leder skal ha utdanning som barnehagelærer. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet ifølge barnehageloven paragraf 17, men kun for ett år av gangen. Dersom fraværet varer utover et halvt år, bør det allikevel vurderes om det beste for barnehagen er at stillingen lyses ut eller om det settes inn vikar med nødvendige kvalifikasjoner.

Dette er individuelt fra barnehage til barnehage og reguleres i barnehagens vedtekter. Dersom barnehagen er kommunal, vil kommunen ha en felles bestemmelse for samtlige kommunale barnehager. Noen kommunale barnehager praktiserer følgende regel: Dersom barnet blir borte fra barnehageplassen sin en måned eller mer p.g.a. skade/sykdom, så gis det fritak for oppholdsbetaling i hele perioden barnet er borte. Er barnehagen privat, skal eier sørge for å beskrive dette i barnehagens vedtekter.

Ved lang tids sykefravær anbefales det at barnets foreldre/foresatte sender en formell søknad til barnehagens eier om fritak f

Når myndighetene har rådet barnehageeierne om å holde barnehagens åpningstid redusert, så er det selvfølgelig for at barnehagens ansatte både skal kunne håndtere smittevernreglene og kunne yte et kvalitativt godt tilbud til barna. I og med at den reduserte åpningstiden kun er et midlertidig tiltak, som vil bli utvidet i takt med hvordan myndighetene vurderer at gjenåpningen og smitteverntiltakene fungerer i barnehagene har det ikke kommet regulering i makssatsen til foreldrebetaling i barnehagene.

Hvor raskt den enkelte barnehageeier kommer til å utvide åpningstiden, kommer til å være ulikt fra barnehageeier til barnehageeier og fra kommune til kommune. FUB vil derfor råde foreldrerådet (eller FAU) i barnehagen om å ta kontakt med barnehageeier og be om et drøftingsmøte vedrørende åpningstid og foreldrebetaling. Den enkelte barnehageeier, kommunal eller privat, har mulighet til å lage seg lokale løsninger på dette området.

Når det gjelder betaling for kost i barnehagen, mener FUB det er urimelig å kreve betalt dersom barnehagen ikke serverer mat som vanlig. Foreldrebetaling er regulert i Forskrift om foreldrebetaling i barnehagen, paragraf 1. Slik vi i FUB tolker denne, kan ikke barnehageeier kreve betaling for kost når barnehagen ikke tilbyr dette, da kostpenger skal dekke barnehagens faktiske utgifter til mat. I et brev til FUB høsten 2020 slo Udir fast at barnehager som holder stengt med hjemmel i smittevernloven ikke kan kreve kostpenger.

I barnehageloven paragraf 1 står det: “Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” Dersom barnehagen av ulike grunner ønsker å flytte over et barn under tre år fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, er det derfor av stor betydning at dette gjøres i samråd med barnas foreldre. Foreldrene må alltid tas med på råd når en slik overflytting er tenkt, hvor en nær dialog mellom barnehagens ansatte og foreldrene er helt avgjørende.

Kunnskapsdepartementet mener at barn regnes som tre år fra og med august det året det fyller tre år. Dersom et barn under tre år flyttes fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling før barnet regnes som tre år, regnes barnet som to barn over tre år. Dette får konsekvenser for arealnormen, dvs. det må være nok plass på storbarnsavdelingen til å ta imot barn under tre år da disse barna krever større plass enn barn over tre år.

“Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” Det sier barnehageloven paragraf 1. Videre står det i paragraf 3 at: “Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”

I alle barnehager skal det også være samarbeidsutvalg som er et organ for samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Barnehageloven paragraf 4 sier om samarbeidsutvalg at: “Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.”

En sammenslåing og/eller nedleggelse av eksisterende barnehage er derfor, etter FUBs tolkning av loven, en sak barna og foreldrene i barnehagen skal involveres i og få uttale seg om, og det er kommunen som har ansvaret for at dette ivaretas.

Det finnes ingen økonomisk ordning for kurs til FAU eller SU-representanter, men FUB oppfordrer barnehagens FAU/SU om å sende en skriftlig søknad til barnehagens kommune om slike midler. Vi minner også om at FUB tilbyr gratis foredrag innenfor følgende temaer:

• Betydningen av samarbeidet mellom hjem og barnehage
• Mobbing og vennskap
• Vennskap i barnehagen
• Foreldrenes rett til medvirkning
• Lokale foreldreutvalg – hvordan og hvorfor

Kunnskapsdepartementet skrev dette i et brev til Stortinget 13.12.2011:

“Eiere av flere godkjente barnehager må etablere samarbeidsutvalg i hver enkelt barnehage, og dette endres ikke ved at kommuner omtaler flere av sine kommunale barnehager som en felles kommunal virksomhet/enhet. Barnehageloven inneholder ikke hjemmel for dispensasjon fra kravet om samarbeidsutvalg. Hvis allerede godkjente barnehager skal slås sammen må det søkes om ny godkjenning etter barnehageloven. Bare der flere tidligere godkjente barnehager får godkjenning som én ny barnehage vil kravet til samarbeidsutvalg kunne oppfylles med ett samarbeidsutvalg.”

FUB tolker det derfor slik at det ikke er anledning til å slå sammen samarbeidsutvalg i flere barnehager. FUB ser det som svært viktig at foreldre til barn i barnehage har et lokalt samarbeidsforum hvor de har muligheten til å påvirke barnehagens innhold og drift og hvor foreldrenes medvirkning ivaretas. FUB mener det er uheldig at enkeltes foreldres mulighet til medvirkning og innflytelse i eget barns barnehagevirksomhet innskrenkes. Derfor bør ikke barnehagers samarbeidsutvalg slås sammen.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i barnehagen har taushetsplikt etter de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven. Representanter i rådsorganene anses å utføre tjeneste i barnehagen.

Samarbeidsutvalget vil i noen tilfeller få informasjon som er personlig og det er derfor viktig at de kjenner til ansvaret de har for ikke å spre denne informasjonen, men samarbeidsutvalget skal ikke behandle saker som angår enkeltbarn eller enkeltforeldre.

Den gjelder også for foreldre som i forbindelse med deltakelse på turer arrangert av barnehagen, får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten gjelder ikke dersom det er foreldrene og ikke barnehagen som er arrangør.

Samarbeidsutvalget består av foreldrerepresentanter, ansattrepresentanter og barnehagestyrer for å snakke om saker som påvirker barnehagehverdagen.  Foreldrerepresentantene er utvalgt av foreldrerådet, det er derfor viktig å huske at du skal ta med deg foreldrestemmen inn i samarbeidet med barnehagen. Som foreldrerepresentant i SU skal du derfor gi råd og innspill på hva dere som foreldre tenker om saker som blir tatt opp.

Før du skal i første møte i samarbeidsutvalget bør du lese gjennom vedtektene til din barnehages SU, noe de fleste barnehager har. Disse vedtektene vil beskrive hvor mange SU-møter barnehagen skal ha i året, hvordan dere skal velge leder, når sakslisten sendes ut og hvordan den gjøres kjent for de andre foreldrene, hvor referat skal legges etter møte og årshjul for hvilke saker skal opp i SU. Hvis din barnehage ikke har slike vedtekter kan du foreslå at dette bør lages.

I god tid før SU-møte sender styrer av barnehagen ut innkalling til møtet slik at medlemmene kan forberede deg. Du som SU-medlem kan også melde inn saker til styrer. Det er også fint at de andre foreldrene i barnehagen har mulighet til å vite når SU-møtene er, slik at de kan melde inn saker til deg.

Mange barnehager legger årshjulet for SU-møter og sakslistene til SU ut på digitale plattformer som barnehagen har. Da har alle foreldrene mulighet til å følge med på hvilke saker som skal opp i SU. I det første SU-møtet er det ofte valg av leder og nestleder. Der velges en foreldre som leder og en annen som nestleder. Videre velger man hvem som skal skrive referat. Mange velger at det er styrer som skriver referat fra SU-møtene.

Agendaen til et SU-møte kan se slik ut:

1. Godkjenning av saksliste og referat
2. Styrer orienterer om hvordan det går i barnehagen
3. Saker fra styrer
4. Saker fra SU-representantene
5. Eventuelt

Hvem har stemmerett i SU-møtet?

I SU har styrer rett til å uttale seg, men ikke rett til å stemme i saker. Når det eventuelt skal stemmes i saker, er det kun foreldre og de ansatte som har stemmerett. Leder av SU har dobbeltstemme hvis det er likt.

Referat fra SU-møtet

Etter møtet skriver referenten ferdig referatet og sender det ut til SU-medlemmene for å høre om det er innspill til referatet. Når alle har godkjent referatet, legges det ut der sakslisten ligger. Alle foreldre skal kunne lese referat fra SU-møtene.

Det kreves av barnehageeieren at den legger frem saker av viktighet for foreldrerådet. Dette gjelder saker som budsjett, pedagogisk rammeplan, driftsendringer og arealutnyttelse mv. Disse sakene blir ofte behandlet enten i samarbeidsutvalget.

Saker av viktighet som behandles i SU: Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, samarbeidsutvalget skal også fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten, det står i barnehageloven paragraf 2. Det står for eksempel i forskriften om pedagogisk bemanning av en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved eiers søknad om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning.

Saker av viktighet som blir behandlet i FAU: Dette kan være saker av en mer praktisk art, som for eksempel budsjett eller arealutnyttelse.

“Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene”, dette sier barnehageloven paragraf 4.

Barnehage eiers representant er en politisk representant om barnehagen er kommunal. Som politisk representant har du mulighet til å påvirke barnehagesaker. Politikeren skal være tilknyttet oppvekstkomiteen og kan derfor bringe saken videre til selve utvalget/komiteen og be om at saken tas videre opp i formannskap eller kommunestyret. Politikeren kan også ta saken opp i eget gruppemøte og parti.

Det er vanlig at kommunepolitikerne får tilsendt saker før de skal behandles i et av de politiske utvalgene. Som SU-representant, får lokalpolitikeren mer anledning til å sette seg inn i saken i god tid før den skal opp til eventuell politisk behandling i kommunen

Foreldreråd i barnehagen er samtlige foreldre til barn i barnehagen. Dette er et lovpålagt organ (barnehageloven paragraf 4) som skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen.

I mange barnehager er det vanlig praksis å opprette et arbeidsutvalg (FAU) i tillegg, men FAU er ikke et lovpålagt organ i barnehage, slik det er i skolen. Vanligvis velges det to representanter fra hver avdeling i en barnehage, som til sammen utgjør FAU.